Hva er cøliaki?
Først av alt, cøliaki er ikke en allergi. Det er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten.
Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt*.
Og ved cøliaki er det kun et kosthold uten produkter inneholdende dette som holder oss frisk.
* Havre er glutenfritt, men på grunn av faren for forurensing fra andre glutenholdige kornsorter anbefales det at man bruker spesialprodusert, glutenfri havre.
Ved mistanke om cøliaki må man ta en blodprøve for å bekrefte om man har sykdommen eller ikke.
Blodprøver kan ofte påvise antistoffer som slår ut ved cøliaki, men den sikreste testen er en biopsi – en vevsprøve som tas fra tynntarmsslimhinnen ved endoskopi. Mikroskopi av vevsprøven kan vise de typiske forandringene i slimhinnen.
Det er svært viktig at man ikke starter med glutenfri mat før man tar prøven!
Ved inntak av gluten blir tynntarmens slimhinne betent, tarmtottene redusert, og evnen til å absorbere næringsstoffer fra kosten svekkes.
Som du ser på bildet over så er tarmtottene friske på bildet til venstre. Mens på bildet til høyre så er tarmtottene på en person med cøliaki som har fått i seg gluten. Det som skjer er at slimhinnen i tynntarmen blir betent og hovner rett og slett opp. Det gjør at tarmtottene mer eller mindre forsvinner i hevelsen og klarer ikke å absorbere næringsstoffene fra kosten godt nok.
Symptomer ved cøliaki kan være slapp og tretthet, oppblåst og ubehag i magen og uregelmessig avføring. Noen ganger kan dette minne om symptomene ved irritabel tarm.
Cøliaki er også knyttet til leddplager, jernmangel og redusert bentetthet.
Sykdommen er kronisk. Det vil si at personer som har fått diagnosen må unngå å få i seg gluten resten av livet. Sykdommen opptrer ofte i familier og er delvis arvelig. Ca. 10 % av nære slektninger til en cøliaker har cøliaki. En bør derfor ha lav terskel for å teste for eksempel barn i familien, men NCF anbefaler ikke rutinemessig testing dersom barna synes å være friske.
Det antas at 1-2 % av den norske befolkningen har cøliaki. De fleste vet ikke at de har sykdommen, og er udiagnostiserte. Med et glutenfritt kosthold blir de aller fleste helt friske, og man lever et like friskt og langt liv som andre.
Det er en kjent sak at en del personer også kan reagere på gluten uten å ha cøliaki (non cøliaki gluten sensitivitet) og noen kan ha reaksjon kun på hvetemel (hveteintoleranse).
Ved mistanke om cøliaki, ta kontakt med din fastlege for videre utredning. Men husk å ikke starte glutenfri kost før du har tatt blodprøver og en eventuell biopsi. Det er særs viktig.
Og ved en eventuell diagnose med cøliaki anbefaler jeg deg å melde deg inn i NCF (Norsk Cøliakiforening) Her vil du få masse viktig og god info. Samt tilbud om bakekurs o.l.
Du finner også veldig nyttig informasjonsmateriell som er laget opp mot barnehager, skole og institusjoner.
I tillegg fins det flere som meg der ute som deler erfaringer og oppskrifter for å gi veiledning for et glutenfritt liv.
Det kommer også stadig flere glutenfrie produkter i markedet. Så fortvil ikke. Det vil bli en overgang, men med god støtte og hjelp så skal du se at man fint kan leve et fullverdig liv med masse glutenfri matglede.
Vår mat er vår medisin.